Historien

Wado Kokusai Karate-Do Renmei (Wado International Karate-Do Federation/WIKF)
Dr. Tatsuo Suzuki var den beste eleven til Wado Ryus grunnlegger Hironori Ohtsuka I. Da Ohtsuka lå for døden i 1982 ba han Dr. Suzuki om å overta hans plass, men Dr. Suzuki mente heller at Ohtsukas sønn Jiro burde overta.

I løpet av 1980-tallet ble det store variasjoner i teknikker fra instruktør til instruktør. I 1989 ble både Wado Ryu og Wado Kai samlet i London til felles møte, men det ble ingen felles løsning. Dr. Suzuki valgte da å etablere sin egen organisasjon. Han fikk raskt stor støtte, og WIKF ble i løpet av kort tid den største Wado- organisasjonen utenfor Japan.

I dag består WIKF av 67 medlemsland. Blant de høyest graderte er sensei H. Fukazawa 8. dan, medlem i Teknisk Komité i det franske karateforbundet, sensei William Millerson, visepresident i World Karate Federation, og sensei Kobayashi 8. dan (kjent som instruktøren til 5 ganger verdensmester Geoff Thompson på 1980-tallet). Hovedkontoret ligger i Japan.

WIKF Norge
WIKF Norge ble stiftet i 1990, etter at Dr. Suzuki, Hironori Ohtsuka I sin beste elev, startet sin organisasjon for å ivareta autentisiteten i Wado Ryu karate. Ved opprettelsen av WIKF Norge ble organisasjonen ledet av sensei Mihajlo Misic, 7. dan. Han ledet organisasjonen frem til hans bortgang i 2003 etter lang tids sykdom. Han overlot ansvaret for organisasjonen til sensei Cato Bruarøy, 5. dan før sin bortgang.

Sensei Mihajlo Misic (7. dan) introduserte wado ryu karate til Norge i 1974. WIKF Norge er i stor grad basert på hans arbeid, og de fleste klubbene i organisasjonen ble etablert av ham. Misic var en av verdens beste wado-utøvere, og var blant annet britisk mester i karate og hadde en rekke medaljer i internasjonale mesterskap før han flyttet til Norge. Misic var opptatt av tradisjonell karate, at karate skulle være effektiv i kamp og at utøverne skulle være tøffe.  Han ønsket ikke mye skriftlig materiale, men at kunnskapen skulle erverves gjennom trening.

Etter hans bortgang i november 2003 har ledelsen i WIKF Norge og de høyest graderte i medlemsklubbene arbeidet med å holde organisasjonen samlet og vedlikeholde aktiviteten etter at grunnleggeren var borte. I denne prosessen har den enkelte klubb hatt meget stor grad av frihet, mens organisasjonens ledelse har arbeidet med å opprette struktur som skal være noe mindre personavhengig enn tidligere da sensei Misic drev med karate på fulltid og besøkte de fleste klubbene ukentlig. Organisasjonen har i denne perioden arbeidet for å ha høy aktivitet i Norge, og at vi alltid har deltakere på alle de viktige internasjonale samlingene.

De siste årene har medlemsklubbene ytret ønske om mer skriftlig materiale, mer felles løsninger og en mer felles profil. Samholdet internt er meget sterkt, og vi føler oss på mange måter som en stor klubb. Vi har felles graderingsdiplom, felles graderingspensum, felles graderingsbok og det er tilbud om felles overtrekksdrakt (men med eget klubbnavn på). En rekke norske bøker/hefter ventes å bli publisert i løpet av 2009.

Tilbakemeldingene fra klubblederne er at de ønsker mer fellesløsninger og klare retningslinjer fra WIKF Norge, men ellers stor frihet i den daglige drift. Vi legger vekt på etikk, å opptre ordentlig og ikke minst å hjelpe utøverne og klubbene til å bli bedre. Vi oppmuntrer til å trene på tvers av klubbene, og at de høyest graderte søker kunnskap andre steder når det er naturlig. Siden 2007 har WIKF Norges medlemsantall doblet seg, og vi får med ujevne mellomrom henvendelser fra klubber og erfarne karateinstruktører som ønsker å knytte seg til oss.

I juli 2009 ble Hovedinstruktør og leder for Teknisk Komite, Sensei Cato Bruarøy, tildelt 6. dan av Hovedinstruktør og grunnlegger av WIKF, Dr. Tatsuo Suzuki. 

I dag drives organisasjonen med hovedinstruktør, en teknisk komité og et administrativt styre. Hovedinstruktør er fast medlem av teknisk komité, som for øvrig består av de høyest graderte i organisasjonen. Det administrative styret velges på organisasjonens årsmøte som normalt avvikles i første halvår hvert år.